Noen tanker om likestilling

Torsdag ble ”Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013” lagt fram. Da ble det av flere representanter poengtert hvor viktig det er med likestilling mellom kjønnene. Noen snakket om bekjempelse av vold i nære relasjoner. Handlingsplanenes mål innenfor dette området er: Både kvinner og menn skal ha rett til et liv fritt for vold og trusler om vold og barn skal ha rett til en oppvekst uten overgrep og frykt.

Jeg kom da til å tenke på voldsutsatte som sitter igjen med skammen etter at de har vært utsatt for overgrep og vil skissere et eksempel. Etter en voldtekt blir mannen, dersom han er kjent, tatt hånd om. Han får som oftest utnevnt en advokat umiddelbart. Mens kvinnen ofte må vente i flere uker eller måneder. I tillegg må kvinnen igjennom en rekke undersøkelser og avhør, gjerne utført av en mann. Jeg skal sette dette litt på spissen.

Se for deg en mann som har blitt angrepet av en bjørn. Han vil sannsynligvis være skjelven etterpå, men han får ikke dra hjem til familien. Nei, han må kle av seg og gå inn i et bur. Hvilke tanker og følelser har han da? Det blir også sluppet en tam bjørn inn i buret. Tror du mannen vil føle seg trygg på denne? Selvklart ikke.

Dette er situasjonen for mange som har blitt utsatt for vold. De blir stilt ovenfor situasjoner som er utrygge. Dette er nok ikke til å unngå, men vi må gjøre alt vi kan for å skape færre slike situasjoner. Dette kan forhåpentligvis la seg gjøre gjennom et av handlingsplanens tiltak: Arbeide for et styrket hjelpeapparat rettet mot personer som er utsatt for vold.

Samtidig er et annet tiltak veldig viktig. Arbeide for et tilrettelagt behandlingstilbud for voldsutøvere i samiske samfunn. Dette er viktig da vi forhåpentligvis får endret holdningene til voldsutøverene slik at de ikke utøver vold flere ganger, og ikke får fortsete å ødelegge uskyldige personers liv.

Denne problematikken gjelder i både norske og samiske samfunn, og jeg er veldig glad for at sametinget prioriterer dette.